Forskningsprosjekter ved bruk av Bergen Telemetri Nettverk
PaCE: Patogener og klimaendringer
2020 - pågår
PaCE-prosjektet er et samarbeid mellom NORCE LFI, Havforskningsinstituttet, NTNU og Department of Fisheries and Oceans Canada. PaCE utforsker koblingen mellom fiskepatogener og et skiftende klima i nord ved å bruke gjellebiopsi og PCR-teknologi med høy gjennomstrømning for å etablere individuell status og knytte dette til bevegelser av laksefisk. PaCE er finansiert av Norges forskningsråd (9,9 mNOK) og ledet av Dr. Knut Vollset ved NORCE. Førti sjøørret ble merket i Bolstadfjord i 2020 med akustiske merker (med temperatursensor) sammen med 40 på det nordlige stedet, Beiarelva, til sammenligning. Merkene varer i omtrent tre år.
LAKES: Innsjøens habitat for laksefisk og samhandling med vannkraft
2021 - pågår
Omtrent 30% av Norges elver inkluderer anadrome innsjøer som laks må navigere langs vandringen. Disse innsjøområdene blir ofte utnyttet til vannkraftproduksjon med kunstige innløp og utløp. Dette prosjektet er medfinansiert mellom Norges forskningsråd og to industripartnere for bedre å forstå hvordan smolt, voksen og kelt laksefisk bruker innsjøer og hvordan vannkraftproduksjon påvirker dette forholdet. Prosjektet ledes av NORCE og bruker Bergen Telemetri Nettverk til å spore bevegelser i Osterfjorden og Vosso-elven. Vi merker 90 smolt i 2021 og 2022 med predasjonssensormerker sammen med 40 voksne laks sommeren 2021 og 2022 for å studere hvordan innsjøene brukes under vandring og overvintring.
BOATS: Bergens Ocean Acoustic Tracking System
2021 - pågår
Bergen Telemetri Nettverk strekker seg sørover fra Osterfjorden til Byfjorden i urbane Bergen hvor BOATS-prosjektet jobber mot å forstå urbane habitater. Prosjektet er et internt prosjekt fra NORCE med støtte fra Miljødirektoratet. Vi har, og skal fortsette å merke 25 ørret, 25 leppefisk og 25 torsk i byfjorden og spore bevegelsene deres i byområdet i ni måneder i 2021, 2022 og 2023. Prosjektet skal levere nye detaljer om bruk av urbane habitater, tilkobling mellom små urbane elver og de biologiske effektene av pågående restaureringsprosessene i Bergen sentrum.
LOST: effekten av nedgående oksygennivåer på atferden hos pigghå i fjordenene utenfor Bergen
2021 - pågår
Dette prosjektet fokuserer på haier som lever i norske fjorder (heretter fjordhaier), som er topprovdyr i dypet og har sterk innflytelse på økosystemstrukturen. Norges fjordhaier inkluderer den utrydningstruede pigghå (Squalus acanthias) samt fløyelsmagelanternehai (Etmopterus spinax) og svartkjeft (Galeus melastomus); for alle arter er populasjonsdynamikk og struktur, bevegelsesmønstre og fysiologi dårlig løst. Likevel er alle arter utsatt for bifangst i kommersielt og rekreasjonsfiske og har potensial til å bli dramatisk påvirket av habitatkompresjon i fjordene. Samlet sett er det et utpreget behov for å samle inn data om disse fjordhaiene for å informere forvaltningen og for å dempe menneske-hai-konflikter. Vi har fått merket 10 pigghå i 2021 for å studere bevegelses- og dybdeadferd ved hjelp av telemetrinettverket i Osterfjord.
SUPERSAT: Vannkraft indusert overmetning i ferskvann
2021 - pågår
Vannkraft er hovedkilden til energiforsyning i Norge og er spådd til å øke med 73 % på verdensbasis i løpet av de neste 10-20 årene, inkludert 3700 nye større demninger (>1 MW). SUPERSAT vil gi ny og viktig kunnskap samt kvantifisering av overmetningsprosesser, identifisert som en stor potensiell effekt av vannkraft på elveøkosystemer. Derfor vil prosjektet gi grunnlag for forbedrede løsninger som støtter en mer bærekraftig og miljøvennlig utvikling av vannkraft-industrien. Noe av kunnskapsgapet vi tar sikte på fokuserer på den adferdsmessige responsen til fisk og virvelløse dyr på gassovermetning, og hvor stor påvirkningen er. Kunnskapen om hvordan man kan forhindre overmetning er svært relevant ved bygging av nye vannkrafts-anlegg og ved revisjon av konsesjon for eksisterende anlegg.
RePRESS: Oterpredasjon av Atlantisk laks
2020 - pågår
Samtidig som atlantisk laks (Salmo salar) globalt er i tilbakegang, har den vestnorske bestanden av oter (Lutra lutra), som lenge var kraftig redusert, nå tatt seg opp. Med den voksende oterbestanden øker også oterens predasjonstrykk på laks, hvilket oppleves som problematisk og konfliktskapende for elvegrunneiere og andre med interesse for laksefiske. REPRESS-prosjektet, finansiert Norges Forskningsråd, tar en interdisiplinær tilnærming til å undersøke de sosiale og biologiske aspektene ved oterens tilbakevending til norskekysten. Ved bruk av både samfunns- og naturvitenskapelige metoder har prosjektet som mål å kartlegge ulike interessegruppers holdninger til oteren og dens økologiske rolle, samt identifisere effektive forvaltningsverktøy som miljøforvaltningen kan bruke for å imøtekomme de ulike interessegruppene i konflikten. Prosjektet skal blant annet utforske effektiviteten av ulike skremselsmetoder for å drive oteren vekk fra områder hvor den skaper mye konflikt, som et alternativ til felling som nå praktiseres både lovlig og ulovlig. I tillegg skal prosjektet bruke radiotelemetri og merking av både laks og oter til å få bedre kunnskapen om økologien og interaksjonene mellom disse to artene.
Effekt av vannkraft på laksesmolt i Tysse og Modalen
2022 - pågår
Vannkraft er en stor stressfaktor for Atlantisk laksesmolt når barrierer i elver resulterer i medføring gjennom turbiner eller annen fysisk skade på fisken. Det er konflikt når det gjelder vannkraft som stiller spørsmål ved skjebnen til smoltens vandring gjennom elver og fjorder. Dette prosjektet, som er finansiert av energiselskapet Eviny, har som mål å forstå bevegelsene til laksesmolt gjennom de to elvene med vannkraftverk: Modalselva og Tysseelva. Modalen har implementert strukturer slik at laksesmolt kan passere elveinntakene, men ledelsen stiller imidlertid spørsmål ved ytelsen til disse strukturene. Tysse har også en lignende fiskepassasjestruktur som det stilles samme spørsmål til. Ved å ta i bruk akustisk telemetri vil vi kunne identifisere skjebnen til smolten samt tidspunktet og plasseringen av dødelighet for de som dør under migrasjonen. Dette vil være viktig for å forstå risikoen for smolt på disse kritiske vandringspunktene, noe som også er et presserende behov for industri og forvaltning for å sikre bærekraften til laksebestandene.
Undersøkelse av foretrukket migrasjonsrute hos laksesmolt og voksne gjennom fjordsystemet i Suldal
2023 - pågår
Dette prosjektet undersøker når og hvor laksesmolt og voksne individer navigerer seg gjennom fjordsystemet i Suldal, rundt området ved Jelsa hvor det er planlagt å fylle deler av fjorden for å lage en ny vindpark. Det er flere ulike ruter fisken kan ta gjennom fjorden ettersom to øyer ved Jelsa lager tre kanaler som kan bli brukt for utvandringen til sjøen, både hos smolt og voksen laks. Ved å bruke akustisk telemetri, skal vi følge laksesmolt fra Suldalslagen og vise hovedrutene utover Jelsa som er viktig for å forstå deres migrasjon mellom ferskvann og marine områder, i tillegg til å forstå hvordan antropogene handlinger og utvikling påvirker deres migrasjonsruter.
